Hallo - NRK!?

Mediekontakt er utfordrende greier. Ikke sjeldent er vi uenige i hvordan saker blir vinklet, og noen ganger blir man rett og slett feilsitert. I dag var det NRK som pådro seg min vrede. Men er det mulig å bli feilsitert på radio!? Jepp. Det kalles kryssklipping.

Denne mailen gikk til NRK i dag:

______________________________________________
Fra: Sandum, Roger Østlie
Sendt: 6. august 2009 11:13
Til: 'fredrik.solvang@nrk.no'
Kopi: 'kyrre.nakkim@nrk.no'; 'dagsnytt@nrk.no'; 'desksjef.rnya@nrk.no'
Emne: Kristin Halvorsen ønsker å få presisere etter helt gal framstilling i Dagsnytt!
Viktighet: Høy

Hei!
Vi er svært lite tilfreds med framstillingen i saken om gangesertifikat på Dagsnytt i dag. Den gir et helt galt inntrykk av hva SV og Kristin Halvorsen har sagt og ment, hva vi sier og mener. Jeg har skrevet ut poltisk kvarter der dette ble debattert, som dere har (kryss-)klippet til Dagsnytt i dag.

Innslaget i dag gir et klart inntrykk av at Kristin møter seg selv i døra fordi hun for kort tid siden var mot slike belønningsordninger, så skrøt hun av Grønli skole, så viser det seg at de har gangesertifikat, og nå sier hun at det er greit. Det er et ressonement det ikke er dekning for.

Det hun reagerte på med Høyres forslag var at de ville ha nye nasjonale systemer for rangering. Røe Isaksen sier helt klart i pol.kvart at det er det han sakker om, for han sammenlikner det med svømmeknappen eller idrettsmerker, hvor det er nasjonale normer for hvilken prestasjon som gir hvilke belønning.

Hun bli spurt om hva hun mener om Høyres forslag om å slå opp hederslister, hvor navnene til de flinke elevene skal slås opp. Til det sier hun at det er "et virkelighetsfjernt forslag". Det svaret er i Dagsnytt klippet inn som respons på noe helt annet: nemlig gangesertifikat.

Kristin understreket for øvrig i politisk kvarter at Høyres forslag om nasjonale rangeringsordninger er tull, fordi det rundt om på skolene allerede i dag finnes former for belønning, ref.: "Det lages mange systemer eller opplegg for å motivere elevene (…)". Hun viser med dette at hun er kjent med at det finnes ulike belønningsordninger. Likevel gir innslaget det motsatte inntrykket.

Vi ber om å få komme på med en presisering av dette snarest!


Med vennlig hilsen
Roger Sandum
………………………………….………..…
Statssekretær, Finansdepartementet
State Secretary, Ministry of Finance
Telefon/Phone: +47 22 24 41 14
Mobil/Mobile: +47 932 55 954
Web: www.regjeringen.no/fin
……………………………….………..……


POLITISK KVARTER 27/7-09

Rune: - Høyre vil dele ut gullmedaljer og diplomer til de beste elevene (…) Høyre vil ha økt konkurranse i skolen. Nå foreslår de å gi diplomer til de beste elevene, og de vil innføre ferdighetsknapper i gull, sølv og bronsje, etter mønser fra idrettsmerkene. Hvorfor vil dere gjøre dette?

TRI: - Det vi vil gjøre er å lage en ordning, som ikke sorterer som det sto å Aftenposten i går, men belønner og oppmunter til læring og gode faglige resultater.
- Helt konkret: Noe som heter svømmeknappen og idrettsmerker. Hvorfor er det ikke sånne ordninger for andre fag. Hvorfor er det ikke sånn at du som 10-åring eller før så får du en gangetabelldiplom som en liten påskjønnelse og belønning som viser at du har lært noe.
- Også kan man tenke sånn på mange områder i skolen (…) det må bli like naturlig å belønne noen som gjør det bra faglig sett som det er å belønne noen som gjør det bra på fotballbanen.

Rune: - Hederslister?

TRI: - Det man har hentet eksempelt på der er et system som man har blant annet i USA og andre land som heter "…?..." Hvor man bare rett og slett påskjønner de elevene som har oppnådd et bestemt faglig mål, for eksempel et bestemt karaktersnitt eller. Poenget her er å lage synliggjøre at det er lov, ikke bare lov, men bra å gjøre det bra på skolen og man skal bli belønna og påskjønna for å gjøre det bra.

Rune: SV-leder Kristin Halvorsen, er dette et godt eller dårlig forslag?

KH: - Nei, det er et heltvirkelighetsfjernt forslag. Før ferien var jeg på ganske mange skoler for å snakke med både lærere og elever og det var ikke en som foreslo at, at ropet var etter gullknapper, sølvknapper og bronsjeknapper. Nei, det vi har lykkes med er å parkerer hele privatiseringsdebatten og fått på plass en forståelse for de nasjonale prøvene. Det som terngs i skolen nå er ro og ressurser til å gjøre jobben...

R: - Men premiering for å være flink på skolen. Hva er galt med det?

KH: - Det lages mange systemer eller opplegg for å motivere elevene, men flinke elever i skolen, som har like stort krav på tilpasset opplæring som de elevene som sliter faglig - de trenger ikke en gang til å høre hvor flinke de er. Det de trenger er mer krevende oppgaver, vanskeligere utfordringer de kan løse, at de ikke bare blir sittende der og vente på at de andre skal komme etter, og det er det som er utfordringen i norsk skole
(…)

Rune: - Hvorfor skal man ikke bruke konkurranse i skolen?

KH: - (…) Det er ingen grunn til å innføre nasjonale standarder for gull, sølv og bronsjeknapper, eller lage det som vil oppfattes som sentrale direktiver for rangering. Også er jeg lei av dette lettvinte spetakkelet fra Høyre når det gjelder skoledebatten (…)


----------------------

DAGSNYTT 6/8-09

TRI: - Hvorfor er det ikke sånn at du som 10-åring eller før så får du en gangetabelldiplom?

Fredrik: Joda, det er nettopp slik det allerede er. Likevel var Finansministeren rask til å gå i mot forslaget:

KH - Det er et helt virkelighetsfjernt forslag! Vi trenger altså ikke eksperimenter i norsk skole som er basert på Høyreideologi

Fredrik: I dag sier Halvorsen at hun går god for gangesertifikatet, men rektoren ved gamleskolen hennes kan avsløre at han premierer elevene i mer enn multiplikasjonstabellen.

Rektor: - Vi har også noe tilsvarende når det gjelder lesing. Der har vi noe som kalles "lesehesten".

Fredrik: Lesehesten, har du hørt om det?

TRI: - Ja, det har jeg hørt om vet du. Det er en kjempeordning, så det er jo rart at Kristin Halvorsen kaller det Høyreeksperimenter vi vet at både lesehsten og gangesertifikater brukes aktivt i norsk skole i dag, så man kan jo nesten lure på om Kristin Halvorsen har ffått det med seg i det hele tatt.

Fra Langesund til Lofoten

De som ivrer etter å få åpnet Lofoten og Vesterålen for petroleumsaktivitet har tøffe tider. Motstanden lokalt er økende og argumentene mot blir stadig tydeligere. Skipsulykken i Langesund var en tragisk påminnelse om hvor mye skade et uhell kan påføre naturen. Kristin Halvorsen har påpekt det innlysende: Det som skjedde i Oslofjorden kan skje i Lofoten også. Forskjellen er at konsekvensene vil bli mange ganger verre.

Det innlysende har fått Oljeindustriens Landsforening (OLF) til å se rødt. OLF-sjefen, Per Terje Vold mener Kristin blander kortene og viser til at: ”på 40 år har ikke utslipp fra offshoreinstallasjonene nådd land, eller påført miljøet varige skader”. Han kan ha rett i det, men den oljeaktiviteten vi har per i dag er langt til havs. Det vil si at de mange uhellene, utslipp knyttet til produksjonen, ikke har nådd land og dermed ikke gjort skade. Men eventuell oljevirksomhet i Lofoten vil være nærmere land, og dermed utgjøre en helt annen trussel.

Enkelte mener koblingen til Lofoten er søkt. Vårt Lands redaktør, Helge Simmones, karakteriserer det som søl. Han presenterer kortslutningen : ” Skulle vi ta SV-lederens budskap på alvor, må hele skipsleden nordover stenges.”

For det første så er nettopp hensynet til den sårbare naturen bakgrunn for at skipsleden går 30 nautiske mil ut i havet og ikke langs stranda. For det andre så vil oljeaktivitet i Lofoten bety anløp av oljetankere helt inne i fjæresteinene i Lofoten. Det er jo nettopp det som er problemet. I motsetning til gass, kan ikke olje transporteres over større distanser i rør. Derfor er skipstransport den eneste løsningen. Statoil har i sin iver etter å lokke med arbeidsplasser, garantert at det vil bli bygget ilandføringsanlegg i området.

Det betyr at vi kan forvente anløp av et par oljetankere i uka. Anløp. Altså inn til land! En oljetanker kan ta opp til 100.000 tonn olje. Det tilsvarer hundre ”Full City”.

Når ”Full City” gikk på grunn, var det veldig dårlig vær i området, men det som er dårlig vær i Oslo-fjorden er vanlig vær i Lofoten. Værforholdene innebærer en risiko for skipstrafikken i seg selv, men det er i tillegg en alvorlig trussel mot oljevernberedskapen. Selv i det som etter Nord-Norske forhold knapt kan kalles noe mer enn ruskevær, så satt mannskapet hjelpeløst å så på oljen som drev mot land i Langsund, mens lensene lå på land.

Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne hvor skadelig en liknende ulykke ville være i Lofoten. Ikke bare ville det gjøre skade på naturen. Det ville med det gjøre skade på merkevaren. Det ville skade turismen, fiskeriene og de som lever av å selge produkter basert på forbrukernes bilde av Lofoten som noe rent. Selv de som har olje på hjernen må se hvor stor skade den gjør i fjæra.