Valget 2013:

Er løpet kjørt for Jens?

Kilde: www.pollofpolls.no

Leser man snittet av målinger ved inngangen til valgkampen kan man få inntrykk av at løpet er kjørt for de rødgrønne og at regjeringen Solberg 1 kan seile inn til en komfortabel seier. Kan det likevel bli spenning i innspurten? Det blir opplagt veldig vanskelig for de rødgrønne å berge flertallet en tredje gang. Skulle de klare det så ville det ville i så fall være en bragd som er unik i nyere norsk politisk historie.

Kampen mot sperregrensen

Det er to faktorer som i så fall må slå inn: For det første så må begge småpartiene på rødgrønn side godt over sperregrensen. Senterpartiet berger det nok ganske sikkert, for de har et grunnfjell som alene bør kunne løfte dem opp på 5-tallet. Jokeren er SV. Jeg tror de karer seg over 4 %, men det er først når de kommer over 5% at de sentrale profilene i partiet (Lysbakken, Solhjell, Torkildsen, Holmås og Valen) er sikret stortingsplass. Samtidig må minst ett av småpartiene på borgerlig side under sperregrensen. For Venstre er det ikke usannsynlig, mens KrF ganske sikkert berger seg på sitt grunnfjell.

Selv om småpartiene i så måte blir jokere vil den mest avgjørende faktoren for valgutfallet være: Hvorvidt Ap makter å ta igjen mesteparten av sin tapte oppslutning fra 2009. Mye av oppmerksomheten har vært rettet mot at småpartiene i regjeringen sliter, men faktum er at det er Ap som har tapt flest velgere og det er de som har den største jobben med å vinne flertallet tilbake. Det kan riktignok bli rødgrønt flertall med en samlet oppslutning for de tre partiene som er lavere enn i 2009, men det synes likevel å være i overkant langt fram. Beregninger viser at de rødgrønne må hente inn nesten ti tusen velgere hver eneste dag fram til 9. september

Valgkampmaskin på høygir?

Ap er kjent for å ha en formidabel valgkampmaskin, og de har vist gang på gang at de er i stand til å øke sin oppslutning gjennom valgkampen. Med unntak av katastrofevalget i 2001 (Stoltenberg 1) så har de hentet noen prosent i innspurten hver eneste gang. Vi må imidlertid helt tilbake til 1993 for å finne en sluttspurt på linje med det de må hente fram nå. Den gangen lå Ap på samme nivå (28-29 %) i juni og endte opp med velkjente 36,9 %. En vesentlig forskjell den gang var at opphentingen var godt i gang i august, da partiet allerede hadde løftet seg til 34 %. Denne gangen må de med andre ord overgå seg selv. Og de har dårlig tid.

En forutsetning for at begge faktorene over skal slå til i de rødgrønnes favør er at de klarer å få valgkampen til å handle om saker. Velgernes hunger etter en forfriskende fornyelse er nok for de borgerlige til å surfe inn til seier, med mindre regjeringspartiene klarer å sette en dagsorden som tydelig viser hvilke verdi- og retningsvalg det er snakk om.

Forandring fryder

Ap har vunnet mange valg på sin styringsevne. Denne gangen er ulempene ved å sitte med makt minst like store. «Styringstillegget» nulles ut av regjeringsslitasje, så de er nødt til å skape begeistring hos velgerne gjennom å vise at de fortsatt har visjoner, nye ideer og ambisjoner om å ta Norge videre. Samtidig må de klare å tvinge opposisjonen, og da særlig Høyre, til å være tydelig på sin politikk.

Det er lite som tyder på at det slår en "Høyrebølge" over Norge. Folk flest synes vi har det bra som vi har det, og det er ingen høylytte skrik etter mer privatisering og skattelettelser. Et bedre velferdstilbud er det derimot ønske om, og folk ser ut til å mene at Høyre vil gi dem det i større grad enn Ap. Det er en oppfatning Jens må klare å snu hvis han skal å ha sjanse til å hente inn det store forspranget.

En klype salt

Det er ingen tvil om hva som er det store bildet ved inngangen til denne valgkampen, men det kan være grunn til å si som politikerne gjerne gjør: «Meningsmålinger er meningsmålinger – valg er valg». De neste ukene vil vi bli bombardert med medieoppslag basert på meningsmålinger. Vi vil høre om partier som «raser på målingene» og partier som «stormer frem». De fleste av dem vil være vinklet på utslag som ikke er signifikante. En annen usikkerhetsfaktor det er greit å ha i bakhodet er meningsmålingsinstituttenes ulike metoder for vekting av råtall. Det er særlig ett parti som det er heftet stor usikkerhet ved, og det er FrP. Partiet har nemlig råtall helt ned mot 10 prosent, men får altså høyere oppslutning når målingene presenteres. For deres del er det ganske store forskjeller i oppslutning avhengig av hvilket institutt som tar opp målingen. Noe av forklaringen er at der noen vekter mot Stortingsvalget 2009 (hvor Frp fikk 22 prosent), mens andre bruker resultatene fra lokalvalget i 2011 (hvor de bare fikk 11 prosent). Disse forskjellene gir store utslag i hvor mye råtallene justeres, og det er god grunn til å spørre: Kan vi stole på meningsmålingene?  Usikkerhetsmomentene gjør ikke meningsmålingene uinteressante, men de kommer garantert til å gjøre at noen blir overrasket på valgdagen. 

Kilder:
www.pollofpolls.no
www.aardal.info

Journalistisk lavmål

Stray Spetalen klarer jeg ikke å irritere meg over lenger, men lavmålsjournalistikk er like ergerlig hver dag. Hvordan slipper han unna med påstanden om at småpartiene har «ødelagt mye for vanlige nordmenn» - uten et fnugg av sannhetsbevis. Det vil si, han utdyper påstanden med å si at:

«Du har for eksempel Sp og KrF. Det er særpartier. De sitter og får gjennomslag i saker der 95 prosent av norges befolkning ikke har stemt.»

Om dårlig logikk og/eller formidlingsevne er kilden eller journalistens feil skal være usagt, men jeg synes ikke det er journalistikken verdig å ha som prinsipp at man kan vrenge ut av seg hva slags vrøvl som helst, hvis man bare er rik nok.

– Håper småpartiene blir radert ut - Valg 2013

www.nrk.no

En av norges mektigste forretningsmenn, Øystein Stray Spetalen, har én forventning til norske velgere før stortingsvalget; få sendt småpartier som Sp og KrF hodestups ut av Stortinget.

Nye utfordringer funnet!

Etter en tids søken har jeg bestemt meg for å begynne som senior rådgiver i Gambit H+K. Gleder meg til å jobbe med så mye flinke folk!

Roger Sandum ny rådgiver i Gambit H+K

Ny jobb: Roger Sandum er ansatt som ny seniorrådgiver i Gambit H+K. Her sammen med Ole Tom Nomeland, administrerende direktør i Gambit H+K, og Jan Ottesen, leder for avdeling for samfunnskommunikasjon i Gambit H+K.

Sandum kommer fra stillingen som statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Han har også vært statssekretær i Finansdepartementet og rådgiver i SVs stortingsgruppe. Sandum har bakgrunn som journalist. Roger Sandum vil inngå i Gambit H+Ks avdeling for samfunnskommunikasjon.

- Vi er svært glade for å få en kapasitet som Roger Sandum med på laget. Roger har en unik erfaring som vil tilføre Gambit og våre kunder svært verdifull kompetanse på et bredt spekter av kommunikasjonsdisipliner, sier Ole Tom Nomeland administrerende direktør i Gambit H+K

- Jeg ser fram til å jobbe i Gambit H+K. De har bygget opp en sterk avdeling for samfunnskommunikasjon, bestående av flinke folk med variert politisk bakgrunn. Her kan jeg bruke og videreutvikle den kompetansen jeg har med meg fra mitt politiske virke. I tillegg har de samlet en unik og svært bred faglig kompetanse under samme tak. Gjennom sin posisjon har de også fått noen av de største og mest interessante kundene i både privat og offentlig sektor. Jeg kan ikke tenke meg en mer spennende arbeidsplass enn dette, sier Roger Sandum.

Roger Sandum

Roger Østlie Sandum (1970) har bakgrunn som fotograf og journalist, og har tidligere vært medlem av Akershus fylkesting. I perioden 2000 til 2005 jobbet han som pressesekretær, informasjonsleder og politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe. Sandum ble i 2005 statssekretær i Finansdepartementet. Fra 2009 til april 2012 var han statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Pressemelding fra Gambit H+K

NA24

Kampanje

Søker nye utfordringer

Etter seks og et halvt år i regjeringsapparatet og mer enn elleve år som Kristin Halvorsens nærmeste rådgiver har jeg nå bedt om å få avskjed fra stillingen som statssekretær.


Hva nå? Det har jeg foreløpig ikke noe klart svar på. Jeg er klar for nye utfordringer, hvor jeg får brukt det jeg kan, men hvor jeg også må lære mer. 

Hvis du mener jeg har de rette kvalifikasjonene for deg, så gi meg beskjed. Hvis du mener jeg har de rette kvalifikasjonene for noen andre, så gi dem beskjed ;-)

Kort om meg
Jeg har en unik kompetanse som ingen andre arbeidssøkere på markedet har. Jeg har sittet tett på alle politiske forhandlinger og beslutninger i Regjeringen de siste seks årene. I samme periode har jeg håndtert media og samfunnskontakt for en av landets mest omtalte og omdiskuterte politikere.

Mitt kontaktnett omfatter de fleste politiske journalister i Norge, og dekker alle riks- og regionmedier av betydning. Jeg har spisskompetanse på budskapsutforming, innsalg av saker til media, medietrening, krisehåndtering, kampanjer, og politiske beslutningsprosesser. I tillegg har jeg svært bred sakkunnskap som strekker seg over hele regjeringens portefølje.

Nøkkelkompetanse

• Svært bred kommunikasjonserfaring
• God fremstillingsevne både muntlig og skriftlig
• God samfunnsforståelse, meget god innsikt i statsadministrasjonen og beslutningsprosessene i Regjeringen og Stortinget.  
• Gode strategiske evner og bred erfaring med kampanjer
• Erfaring med krisehåndtering og krisekommunikasjon
• Tåler godt at det stormer
• Gode samarbeidsevner

Realkompetanse

Siden 2005 har jeg vært statssekretær for Kristin Halvorsen, først i Finansdepartementet (2005 – 2009) og senere i Kunnskapsdepartementet (2009 - 2012). Min statssekretærhjemmel skiller seg noe fra en vanlig statssekretær, da den er knyttet til statsråden som partileder. Mitt ansvarsområde er primært å håndtere media og bistå Halvorsen i å skjøtte sin posisjon som partiledere i tillegg til å være statsråd. Arbeidsoppgavene mine har bestått i mediekontakt, innsalg av saker, debattforberedelser, budskapsutvikling og utvikling av mediestrategi i så vel enkeltsaker som for hele regjeringsprosjektet. Jeg har dessuten erfaring med å bli intervjuet til så vel trykte medier som til radio og tv.

Selv om jeg ikke har hatt ansvar for noen fagavdelinger i departementet så har jeg vært involvert i presentasjonen av alle saker på de respektive fagfeltene, og har med det fått innsikt i alle aktuelle saker innenfor Kunnskapsministerens ansvarsområde som er barnehagene, grunnskolene og videregående opplæring.

På samme måte har jeg fått oversikt over Finansdepartementets brede portefølje. Eksempelvis skatt- og avgiftsspørsmål, pengepolitikken, makroøkonomi og budsjettpolitikken, statens formuesforvaltning inkludert de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond. Under finanskrisen satt jeg tett på prosessene forut for regjeringens krisepakker, og hadde en sentral funksjon i kommunikasjonsarbeidet knyttet til denne svært spesielle og krevende situasjonen.

Partiledernes statssekretærer utgjør regjeringens faste Statssekretærutvalg for informasjon. Der koordineres hele regjeringens kommunikasjonsarbeid, og presentasjon av alle større saker. Det har gitt meg god oversikt over hele regjeringens arbeid.

Som nær rådgiver for partilederen har jeg også deltatt i viktige politiske forhandlinger i regjeringen. Jeg var på Soria Moria i 2005, deltok også under forhandlingene av regjeringens politiske plattform i 2009 og jeg har deltatt på alle budsjettkonferanser siden 2005, for å nevne noe. Jeg har inngående kunnskap om regjeringens politikk som sådan, og kjenner i tillegg de ulike partiene primærstandpunkter og hjertesaker godt.

I år 2000 ble jeg ansatt som pressesekretær for SVs stortingsgruppe. Etter valget i 2001 var jeg ansvarlig for å bygge opp og senere lede en informasjonsavdeling på 4 personer, før jeg trådte inn i funksjonen som personlig rådgiver for partilederen. Arbeidsoppgavene var mange av de samme som jeg senere har hatt som statssekretær, og det betyr at jeg har verdifull erfaring med media- og kommunikasjonsarbeid fra så vel opposisjon som posisjon.   

Tiden i SV har gitt meg god kunnskap om å drive kampanjer. Siden jeg ble ansatt har jeg blant annet deltatt i planlegging av, og gjennomføring av seks valgkamper. Det har vært i medvind og i motvind, men felles for dem har vært at det alltid er blitt behov for å ta grep for å sette eller endre dagsorden.

Før jeg ble ansatt i SV var det Romerikes Blad, i Lillestrøm, som var mitt arbeidssted. Der begynte jeg i deltidsstilling som fotoassistent i 1992. Ved siden av tok jeg frilansoppdrag som fotograf og etter hvert som skrivende journalist. I 1994 ble jeg fast ansatt og fram til år 2000 hadde jeg en rekke ulike arbeidsoppgaver og oppdrag. Blant annet ledet jeg, sammen med en kollega, produksjonen av avisens ukentlige ungdomsmagasin «Zoom» i fire år. Gjennom det fikk jeg erfaring med arbeidsledelse, uttegning av lay-out og utgaveplanlegging. Et års tid var jeg dessuten prosjektleder for implementering av nytt redaksjonelt datasystem og ansvarlig for anbud, anskaffelse og implementering av det digitale arkivsystemet.

Annet om meg

Jeg og familien bor i landlige omgivelser på Løvenstad i Rælingen kommune. Vi bor i barndomshjemmet mitt, som vi overtok for 15 år siden. Huset, som er fra 1952, er totalrenovert med betydelig egeninnsats. Jeg vil karakterisere meg selv som nevenyttig og praktisk anlagt.

Jeg trener regelmessig. Helst på sykkel i skogen. Jeg har gjennomført Birkebeinerrittet 14 ganger, og tatt merke de siste seks årene. Min personlige rekord er 3 timer og 19 minutter, og målet er alltid å forbedre meg.

Jeg er glad i å bruke naturen rundt meg. Vinterstid går jeg på ski, og om sommeren fisker jeg så ofte som tiden tillater.

CV sendes på oppfordring

Kontaktinformasjon

Mobiltelefon: 932 55 954

Epost: roger.sandum@gmail.com

Saus

I enkelte sammenhenger er det at noe blir ”saus” et negativt uttrykk, men når det kommer til matlaging er det Champions League. Alle kan krydre og steike et stykke kjøtt så det smaker greit, så lenge råvaren er grei. Det er i sausen at personligheten til måltidet kommer fram. Og det er når du treffer på sausen at måltidet går fra å være bra til å bli minnerikt. I dag hadde jeg en sånn opplevelse. Etter tips fra @siwgrindaker på twitter lot jeg meg inspirerer av denne oppskriften

Men man har jo aldri det som trengs når man improviserer og dessuten er det jo nettopp det å improvisere som gjør det morsomt. Jeg gjorde som så:

Smeltet en drøy spiseskje smør (margarin) og lot det brune,
Heiv i en halv rød løk (finhakket)
Ett fedd hvitløk (finhakket)
Lot det surre 3 minutter
La i en stor spiseskje hvetemel
Spedde med en 1,5 dl rødvin og
1 dl oksekraft (i mitt tilfelle oksefond+vann. 50/50)
Helte i ca 1 ss Balsamicoeddik
Krydret ”etter egen smak” med timian, salvie og grovkvernet pepper
Lot det småkoke en halvtime
Silte det

Spedde med ytterligere 0,5 dl rødvin og ca 0,5 dl sjy fra panna hvor indrefileten var stekt. For å tilføre ytterligere sødme og litt bitterhet slumpet jeg oppi litt Newcastle Brown Ale også (øl altså..)

Det ble en saus som var så rik på smak at det hevet måltidet mange hakk.

Til kjøttet hadde jeg dessuten Rösti-poteter (uten selleri), brokkoli og stekt løk. Og rødvin selvfølgelig. Resultatet var upåklagelig og førte til at jeg sovnet godt på sofaen ;.-)

Hallo - NRK!?

Mediekontakt er utfordrende greier. Ikke sjeldent er vi uenige i hvordan saker blir vinklet, og noen ganger blir man rett og slett feilsitert. I dag var det NRK som pådro seg min vrede. Men er det mulig å bli feilsitert på radio!? Jepp. Det kalles kryssklipping.

Denne mailen gikk til NRK i dag:

______________________________________________
Fra: Sandum, Roger Østlie
Sendt: 6. august 2009 11:13
Til: 'fredrik.solvang@nrk.no'
Kopi: 'kyrre.nakkim@nrk.no'; 'dagsnytt@nrk.no'; 'desksjef.rnya@nrk.no'
Emne: Kristin Halvorsen ønsker å få presisere etter helt gal framstilling i Dagsnytt!
Viktighet: Høy

Hei!
Vi er svært lite tilfreds med framstillingen i saken om gangesertifikat på Dagsnytt i dag. Den gir et helt galt inntrykk av hva SV og Kristin Halvorsen har sagt og ment, hva vi sier og mener. Jeg har skrevet ut poltisk kvarter der dette ble debattert, som dere har (kryss-)klippet til Dagsnytt i dag.

Innslaget i dag gir et klart inntrykk av at Kristin møter seg selv i døra fordi hun for kort tid siden var mot slike belønningsordninger, så skrøt hun av Grønli skole, så viser det seg at de har gangesertifikat, og nå sier hun at det er greit. Det er et ressonement det ikke er dekning for.

Det hun reagerte på med Høyres forslag var at de ville ha nye nasjonale systemer for rangering. Røe Isaksen sier helt klart i pol.kvart at det er det han sakker om, for han sammenlikner det med svømmeknappen eller idrettsmerker, hvor det er nasjonale normer for hvilken prestasjon som gir hvilke belønning.

Hun bli spurt om hva hun mener om Høyres forslag om å slå opp hederslister, hvor navnene til de flinke elevene skal slås opp. Til det sier hun at det er "et virkelighetsfjernt forslag". Det svaret er i Dagsnytt klippet inn som respons på noe helt annet: nemlig gangesertifikat.

Kristin understreket for øvrig i politisk kvarter at Høyres forslag om nasjonale rangeringsordninger er tull, fordi det rundt om på skolene allerede i dag finnes former for belønning, ref.: "Det lages mange systemer eller opplegg for å motivere elevene (…)". Hun viser med dette at hun er kjent med at det finnes ulike belønningsordninger. Likevel gir innslaget det motsatte inntrykket.

Vi ber om å få komme på med en presisering av dette snarest!


Med vennlig hilsen
Roger Sandum
………………………………….………..…
Statssekretær, Finansdepartementet
State Secretary, Ministry of Finance
Telefon/Phone: +47 22 24 41 14
Mobil/Mobile: +47 932 55 954
Web: www.regjeringen.no/fin
……………………………….………..……


POLITISK KVARTER 27/7-09

Rune: - Høyre vil dele ut gullmedaljer og diplomer til de beste elevene (…) Høyre vil ha økt konkurranse i skolen. Nå foreslår de å gi diplomer til de beste elevene, og de vil innføre ferdighetsknapper i gull, sølv og bronsje, etter mønser fra idrettsmerkene. Hvorfor vil dere gjøre dette?

TRI: - Det vi vil gjøre er å lage en ordning, som ikke sorterer som det sto å Aftenposten i går, men belønner og oppmunter til læring og gode faglige resultater.
- Helt konkret: Noe som heter svømmeknappen og idrettsmerker. Hvorfor er det ikke sånne ordninger for andre fag. Hvorfor er det ikke sånn at du som 10-åring eller før så får du en gangetabelldiplom som en liten påskjønnelse og belønning som viser at du har lært noe.
- Også kan man tenke sånn på mange områder i skolen (…) det må bli like naturlig å belønne noen som gjør det bra faglig sett som det er å belønne noen som gjør det bra på fotballbanen.

Rune: - Hederslister?

TRI: - Det man har hentet eksempelt på der er et system som man har blant annet i USA og andre land som heter "…?..." Hvor man bare rett og slett påskjønner de elevene som har oppnådd et bestemt faglig mål, for eksempel et bestemt karaktersnitt eller. Poenget her er å lage synliggjøre at det er lov, ikke bare lov, men bra å gjøre det bra på skolen og man skal bli belønna og påskjønna for å gjøre det bra.

Rune: SV-leder Kristin Halvorsen, er dette et godt eller dårlig forslag?

KH: - Nei, det er et heltvirkelighetsfjernt forslag. Før ferien var jeg på ganske mange skoler for å snakke med både lærere og elever og det var ikke en som foreslo at, at ropet var etter gullknapper, sølvknapper og bronsjeknapper. Nei, det vi har lykkes med er å parkerer hele privatiseringsdebatten og fått på plass en forståelse for de nasjonale prøvene. Det som terngs i skolen nå er ro og ressurser til å gjøre jobben...

R: - Men premiering for å være flink på skolen. Hva er galt med det?

KH: - Det lages mange systemer eller opplegg for å motivere elevene, men flinke elever i skolen, som har like stort krav på tilpasset opplæring som de elevene som sliter faglig - de trenger ikke en gang til å høre hvor flinke de er. Det de trenger er mer krevende oppgaver, vanskeligere utfordringer de kan løse, at de ikke bare blir sittende der og vente på at de andre skal komme etter, og det er det som er utfordringen i norsk skole
(…)

Rune: - Hvorfor skal man ikke bruke konkurranse i skolen?

KH: - (…) Det er ingen grunn til å innføre nasjonale standarder for gull, sølv og bronsjeknapper, eller lage det som vil oppfattes som sentrale direktiver for rangering. Også er jeg lei av dette lettvinte spetakkelet fra Høyre når det gjelder skoledebatten (…)


----------------------

DAGSNYTT 6/8-09

TRI: - Hvorfor er det ikke sånn at du som 10-åring eller før så får du en gangetabelldiplom?

Fredrik: Joda, det er nettopp slik det allerede er. Likevel var Finansministeren rask til å gå i mot forslaget:

KH - Det er et helt virkelighetsfjernt forslag! Vi trenger altså ikke eksperimenter i norsk skole som er basert på Høyreideologi

Fredrik: I dag sier Halvorsen at hun går god for gangesertifikatet, men rektoren ved gamleskolen hennes kan avsløre at han premierer elevene i mer enn multiplikasjonstabellen.

Rektor: - Vi har også noe tilsvarende når det gjelder lesing. Der har vi noe som kalles "lesehesten".

Fredrik: Lesehesten, har du hørt om det?

TRI: - Ja, det har jeg hørt om vet du. Det er en kjempeordning, så det er jo rart at Kristin Halvorsen kaller det Høyreeksperimenter vi vet at både lesehsten og gangesertifikater brukes aktivt i norsk skole i dag, så man kan jo nesten lure på om Kristin Halvorsen har ffått det med seg i det hele tatt.

Fra Langesund til Lofoten

De som ivrer etter å få åpnet Lofoten og Vesterålen for petroleumsaktivitet har tøffe tider. Motstanden lokalt er økende og argumentene mot blir stadig tydeligere. Skipsulykken i Langesund var en tragisk påminnelse om hvor mye skade et uhell kan påføre naturen. Kristin Halvorsen har påpekt det innlysende: Det som skjedde i Oslofjorden kan skje i Lofoten også. Forskjellen er at konsekvensene vil bli mange ganger verre.

Det innlysende har fått Oljeindustriens Landsforening (OLF) til å se rødt. OLF-sjefen, Per Terje Vold mener Kristin blander kortene og viser til at: ”på 40 år har ikke utslipp fra offshoreinstallasjonene nådd land, eller påført miljøet varige skader”. Han kan ha rett i det, men den oljeaktiviteten vi har per i dag er langt til havs. Det vil si at de mange uhellene, utslipp knyttet til produksjonen, ikke har nådd land og dermed ikke gjort skade. Men eventuell oljevirksomhet i Lofoten vil være nærmere land, og dermed utgjøre en helt annen trussel.

Enkelte mener koblingen til Lofoten er søkt. Vårt Lands redaktør, Helge Simmones, karakteriserer det som søl. Han presenterer kortslutningen : ” Skulle vi ta SV-lederens budskap på alvor, må hele skipsleden nordover stenges.”

For det første så er nettopp hensynet til den sårbare naturen bakgrunn for at skipsleden går 30 nautiske mil ut i havet og ikke langs stranda. For det andre så vil oljeaktivitet i Lofoten bety anløp av oljetankere helt inne i fjæresteinene i Lofoten. Det er jo nettopp det som er problemet. I motsetning til gass, kan ikke olje transporteres over større distanser i rør. Derfor er skipstransport den eneste løsningen. Statoil har i sin iver etter å lokke med arbeidsplasser, garantert at det vil bli bygget ilandføringsanlegg i området.

Det betyr at vi kan forvente anløp av et par oljetankere i uka. Anløp. Altså inn til land! En oljetanker kan ta opp til 100.000 tonn olje. Det tilsvarer hundre ”Full City”.

Når ”Full City” gikk på grunn, var det veldig dårlig vær i området, men det som er dårlig vær i Oslo-fjorden er vanlig vær i Lofoten. Værforholdene innebærer en risiko for skipstrafikken i seg selv, men det er i tillegg en alvorlig trussel mot oljevernberedskapen. Selv i det som etter Nord-Norske forhold knapt kan kalles noe mer enn ruskevær, så satt mannskapet hjelpeløst å så på oljen som drev mot land i Langsund, mens lensene lå på land.

Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne hvor skadelig en liknende ulykke ville være i Lofoten. Ikke bare ville det gjøre skade på naturen. Det ville med det gjøre skade på merkevaren. Det ville skade turismen, fiskeriene og de som lever av å selge produkter basert på forbrukernes bilde av Lofoten som noe rent. Selv de som har olje på hjernen må se hvor stor skade den gjør i fjæra.