De som ivrer etter å få åpnet Lofoten og Vesterålen for petroleumsaktivitet har tøffe tider. Motstanden lokalt er økende og argumentene mot blir stadig tydeligere. Skipsulykken i Langesund var en tragisk påminnelse om hvor mye skade et uhell kan påføre naturen. Kristin Halvorsen har påpekt det innlysende: Det som skjedde i Oslofjorden kan skje i Lofoten også. Forskjellen er at konsekvensene vil bli mange ganger verre.
Det innlysende har fått Oljeindustriens Landsforening (OLF) til å se rødt. OLF-sjefen, Per Terje Vold mener Kristin blander kortene og viser til at: ”på 40 år har ikke utslipp fra offshoreinstallasjonene nådd land, eller påført miljøet varige skader”. Han kan ha rett i det, men den oljeaktiviteten vi har per i dag er langt til havs. Det vil si at de mange uhellene, utslipp knyttet til produksjonen, ikke har nådd land og dermed ikke gjort skade. Men eventuell oljevirksomhet i Lofoten vil være nærmere land, og dermed utgjøre en helt annen trussel.
Enkelte mener koblingen til Lofoten er søkt. Vårt Lands redaktør, Helge Simmones, karakteriserer det som søl. Han presenterer kortslutningen : ” Skulle vi ta SV-lederens budskap på alvor, må hele skipsleden nordover stenges.”
For det første så er nettopp hensynet til den sårbare naturen bakgrunn for at skipsleden går 30 nautiske mil ut i havet og ikke langs stranda. For det andre så vil oljeaktivitet i Lofoten bety anløp av oljetankere helt inne i fjæresteinene i Lofoten. Det er jo nettopp det som er problemet. I motsetning til gass, kan ikke olje transporteres over større distanser i rør. Derfor er skipstransport den eneste løsningen. Statoil har i sin iver etter å lokke med arbeidsplasser, garantert at det vil bli bygget ilandføringsanlegg i området.
Det betyr at vi kan forvente anløp av et par oljetankere i uka. Anløp. Altså inn til land! En oljetanker kan ta opp til 100.000 tonn olje. Det tilsvarer hundre ”Full City”.
Når ”Full City” gikk på grunn, var det veldig dårlig vær i området, men det som er dårlig vær i Oslo-fjorden er vanlig vær i Lofoten. Værforholdene innebærer en risiko for skipstrafikken i seg selv, men det er i tillegg en alvorlig trussel mot oljevernberedskapen. Selv i det som etter Nord-Norske forhold knapt kan kalles noe mer enn ruskevær, så satt mannskapet hjelpeløst å så på oljen som drev mot land i Langsund, mens lensene lå på land.
Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne hvor skadelig en liknende ulykke ville være i Lofoten. Ikke bare ville det gjøre skade på naturen. Det ville med det gjøre skade på merkevaren. Det ville skade turismen, fiskeriene og de som lever av å selge produkter basert på forbrukernes bilde av Lofoten som noe rent. Selv de som har olje på hjernen må se hvor stor skade den gjør i fjæra.
Det innlysende har fått Oljeindustriens Landsforening (OLF) til å se rødt. OLF-sjefen, Per Terje Vold mener Kristin blander kortene og viser til at: ”på 40 år har ikke utslipp fra offshoreinstallasjonene nådd land, eller påført miljøet varige skader”. Han kan ha rett i det, men den oljeaktiviteten vi har per i dag er langt til havs. Det vil si at de mange uhellene, utslipp knyttet til produksjonen, ikke har nådd land og dermed ikke gjort skade. Men eventuell oljevirksomhet i Lofoten vil være nærmere land, og dermed utgjøre en helt annen trussel.
Enkelte mener koblingen til Lofoten er søkt. Vårt Lands redaktør, Helge Simmones, karakteriserer det som søl. Han presenterer kortslutningen : ” Skulle vi ta SV-lederens budskap på alvor, må hele skipsleden nordover stenges.”
For det første så er nettopp hensynet til den sårbare naturen bakgrunn for at skipsleden går 30 nautiske mil ut i havet og ikke langs stranda. For det andre så vil oljeaktivitet i Lofoten bety anløp av oljetankere helt inne i fjæresteinene i Lofoten. Det er jo nettopp det som er problemet. I motsetning til gass, kan ikke olje transporteres over større distanser i rør. Derfor er skipstransport den eneste løsningen. Statoil har i sin iver etter å lokke med arbeidsplasser, garantert at det vil bli bygget ilandføringsanlegg i området.
Det betyr at vi kan forvente anløp av et par oljetankere i uka. Anløp. Altså inn til land! En oljetanker kan ta opp til 100.000 tonn olje. Det tilsvarer hundre ”Full City”.
Når ”Full City” gikk på grunn, var det veldig dårlig vær i området, men det som er dårlig vær i Oslo-fjorden er vanlig vær i Lofoten. Værforholdene innebærer en risiko for skipstrafikken i seg selv, men det er i tillegg en alvorlig trussel mot oljevernberedskapen. Selv i det som etter Nord-Norske forhold knapt kan kalles noe mer enn ruskevær, så satt mannskapet hjelpeløst å så på oljen som drev mot land i Langsund, mens lensene lå på land.
Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne hvor skadelig en liknende ulykke ville være i Lofoten. Ikke bare ville det gjøre skade på naturen. Det ville med det gjøre skade på merkevaren. Det ville skade turismen, fiskeriene og de som lever av å selge produkter basert på forbrukernes bilde av Lofoten som noe rent. Selv de som har olje på hjernen må se hvor stor skade den gjør i fjæra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar