Hallo - NRK!?

Mediekontakt er utfordrende greier. Ikke sjeldent er vi uenige i hvordan saker blir vinklet, og noen ganger blir man rett og slett feilsitert. I dag var det NRK som pådro seg min vrede. Men er det mulig å bli feilsitert på radio!? Jepp. Det kalles kryssklipping.

Denne mailen gikk til NRK i dag:

______________________________________________
Fra: Sandum, Roger Østlie
Sendt: 6. august 2009 11:13
Til: 'fredrik.solvang@nrk.no'
Kopi: 'kyrre.nakkim@nrk.no'; 'dagsnytt@nrk.no'; 'desksjef.rnya@nrk.no'
Emne: Kristin Halvorsen ønsker å få presisere etter helt gal framstilling i Dagsnytt!
Viktighet: Høy

Hei!
Vi er svært lite tilfreds med framstillingen i saken om gangesertifikat på Dagsnytt i dag. Den gir et helt galt inntrykk av hva SV og Kristin Halvorsen har sagt og ment, hva vi sier og mener. Jeg har skrevet ut poltisk kvarter der dette ble debattert, som dere har (kryss-)klippet til Dagsnytt i dag.

Innslaget i dag gir et klart inntrykk av at Kristin møter seg selv i døra fordi hun for kort tid siden var mot slike belønningsordninger, så skrøt hun av Grønli skole, så viser det seg at de har gangesertifikat, og nå sier hun at det er greit. Det er et ressonement det ikke er dekning for.

Det hun reagerte på med Høyres forslag var at de ville ha nye nasjonale systemer for rangering. Røe Isaksen sier helt klart i pol.kvart at det er det han sakker om, for han sammenlikner det med svømmeknappen eller idrettsmerker, hvor det er nasjonale normer for hvilken prestasjon som gir hvilke belønning.

Hun bli spurt om hva hun mener om Høyres forslag om å slå opp hederslister, hvor navnene til de flinke elevene skal slås opp. Til det sier hun at det er "et virkelighetsfjernt forslag". Det svaret er i Dagsnytt klippet inn som respons på noe helt annet: nemlig gangesertifikat.

Kristin understreket for øvrig i politisk kvarter at Høyres forslag om nasjonale rangeringsordninger er tull, fordi det rundt om på skolene allerede i dag finnes former for belønning, ref.: "Det lages mange systemer eller opplegg for å motivere elevene (…)". Hun viser med dette at hun er kjent med at det finnes ulike belønningsordninger. Likevel gir innslaget det motsatte inntrykket.

Vi ber om å få komme på med en presisering av dette snarest!


Med vennlig hilsen
Roger Sandum
………………………………….………..…
Statssekretær, Finansdepartementet
State Secretary, Ministry of Finance
Telefon/Phone: +47 22 24 41 14
Mobil/Mobile: +47 932 55 954
Web: www.regjeringen.no/fin
……………………………….………..……


POLITISK KVARTER 27/7-09

Rune: - Høyre vil dele ut gullmedaljer og diplomer til de beste elevene (…) Høyre vil ha økt konkurranse i skolen. Nå foreslår de å gi diplomer til de beste elevene, og de vil innføre ferdighetsknapper i gull, sølv og bronsje, etter mønser fra idrettsmerkene. Hvorfor vil dere gjøre dette?

TRI: - Det vi vil gjøre er å lage en ordning, som ikke sorterer som det sto å Aftenposten i går, men belønner og oppmunter til læring og gode faglige resultater.
- Helt konkret: Noe som heter svømmeknappen og idrettsmerker. Hvorfor er det ikke sånne ordninger for andre fag. Hvorfor er det ikke sånn at du som 10-åring eller før så får du en gangetabelldiplom som en liten påskjønnelse og belønning som viser at du har lært noe.
- Også kan man tenke sånn på mange områder i skolen (…) det må bli like naturlig å belønne noen som gjør det bra faglig sett som det er å belønne noen som gjør det bra på fotballbanen.

Rune: - Hederslister?

TRI: - Det man har hentet eksempelt på der er et system som man har blant annet i USA og andre land som heter "…?..." Hvor man bare rett og slett påskjønner de elevene som har oppnådd et bestemt faglig mål, for eksempel et bestemt karaktersnitt eller. Poenget her er å lage synliggjøre at det er lov, ikke bare lov, men bra å gjøre det bra på skolen og man skal bli belønna og påskjønna for å gjøre det bra.

Rune: SV-leder Kristin Halvorsen, er dette et godt eller dårlig forslag?

KH: - Nei, det er et heltvirkelighetsfjernt forslag. Før ferien var jeg på ganske mange skoler for å snakke med både lærere og elever og det var ikke en som foreslo at, at ropet var etter gullknapper, sølvknapper og bronsjeknapper. Nei, det vi har lykkes med er å parkerer hele privatiseringsdebatten og fått på plass en forståelse for de nasjonale prøvene. Det som terngs i skolen nå er ro og ressurser til å gjøre jobben...

R: - Men premiering for å være flink på skolen. Hva er galt med det?

KH: - Det lages mange systemer eller opplegg for å motivere elevene, men flinke elever i skolen, som har like stort krav på tilpasset opplæring som de elevene som sliter faglig - de trenger ikke en gang til å høre hvor flinke de er. Det de trenger er mer krevende oppgaver, vanskeligere utfordringer de kan løse, at de ikke bare blir sittende der og vente på at de andre skal komme etter, og det er det som er utfordringen i norsk skole
(…)

Rune: - Hvorfor skal man ikke bruke konkurranse i skolen?

KH: - (…) Det er ingen grunn til å innføre nasjonale standarder for gull, sølv og bronsjeknapper, eller lage det som vil oppfattes som sentrale direktiver for rangering. Også er jeg lei av dette lettvinte spetakkelet fra Høyre når det gjelder skoledebatten (…)


----------------------

DAGSNYTT 6/8-09

TRI: - Hvorfor er det ikke sånn at du som 10-åring eller før så får du en gangetabelldiplom?

Fredrik: Joda, det er nettopp slik det allerede er. Likevel var Finansministeren rask til å gå i mot forslaget:

KH - Det er et helt virkelighetsfjernt forslag! Vi trenger altså ikke eksperimenter i norsk skole som er basert på Høyreideologi

Fredrik: I dag sier Halvorsen at hun går god for gangesertifikatet, men rektoren ved gamleskolen hennes kan avsløre at han premierer elevene i mer enn multiplikasjonstabellen.

Rektor: - Vi har også noe tilsvarende når det gjelder lesing. Der har vi noe som kalles "lesehesten".

Fredrik: Lesehesten, har du hørt om det?

TRI: - Ja, det har jeg hørt om vet du. Det er en kjempeordning, så det er jo rart at Kristin Halvorsen kaller det Høyreeksperimenter vi vet at både lesehsten og gangesertifikater brukes aktivt i norsk skole i dag, så man kan jo nesten lure på om Kristin Halvorsen har ffått det med seg i det hele tatt.

Fra Langesund til Lofoten

De som ivrer etter å få åpnet Lofoten og Vesterålen for petroleumsaktivitet har tøffe tider. Motstanden lokalt er økende og argumentene mot blir stadig tydeligere. Skipsulykken i Langesund var en tragisk påminnelse om hvor mye skade et uhell kan påføre naturen. Kristin Halvorsen har påpekt det innlysende: Det som skjedde i Oslofjorden kan skje i Lofoten også. Forskjellen er at konsekvensene vil bli mange ganger verre.

Det innlysende har fått Oljeindustriens Landsforening (OLF) til å se rødt. OLF-sjefen, Per Terje Vold mener Kristin blander kortene og viser til at: ”på 40 år har ikke utslipp fra offshoreinstallasjonene nådd land, eller påført miljøet varige skader”. Han kan ha rett i det, men den oljeaktiviteten vi har per i dag er langt til havs. Det vil si at de mange uhellene, utslipp knyttet til produksjonen, ikke har nådd land og dermed ikke gjort skade. Men eventuell oljevirksomhet i Lofoten vil være nærmere land, og dermed utgjøre en helt annen trussel.

Enkelte mener koblingen til Lofoten er søkt. Vårt Lands redaktør, Helge Simmones, karakteriserer det som søl. Han presenterer kortslutningen : ” Skulle vi ta SV-lederens budskap på alvor, må hele skipsleden nordover stenges.”

For det første så er nettopp hensynet til den sårbare naturen bakgrunn for at skipsleden går 30 nautiske mil ut i havet og ikke langs stranda. For det andre så vil oljeaktivitet i Lofoten bety anløp av oljetankere helt inne i fjæresteinene i Lofoten. Det er jo nettopp det som er problemet. I motsetning til gass, kan ikke olje transporteres over større distanser i rør. Derfor er skipstransport den eneste løsningen. Statoil har i sin iver etter å lokke med arbeidsplasser, garantert at det vil bli bygget ilandføringsanlegg i området.

Det betyr at vi kan forvente anløp av et par oljetankere i uka. Anløp. Altså inn til land! En oljetanker kan ta opp til 100.000 tonn olje. Det tilsvarer hundre ”Full City”.

Når ”Full City” gikk på grunn, var det veldig dårlig vær i området, men det som er dårlig vær i Oslo-fjorden er vanlig vær i Lofoten. Værforholdene innebærer en risiko for skipstrafikken i seg selv, men det er i tillegg en alvorlig trussel mot oljevernberedskapen. Selv i det som etter Nord-Norske forhold knapt kan kalles noe mer enn ruskevær, så satt mannskapet hjelpeløst å så på oljen som drev mot land i Langsund, mens lensene lå på land.

Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne hvor skadelig en liknende ulykke ville være i Lofoten. Ikke bare ville det gjøre skade på naturen. Det ville med det gjøre skade på merkevaren. Det ville skade turismen, fiskeriene og de som lever av å selge produkter basert på forbrukernes bilde av Lofoten som noe rent. Selv de som har olje på hjernen må se hvor stor skade den gjør i fjæra.

Sådan er kapitalismen…

NHO-president Paul-Christian Rieber sliter. I dag står han fram i DN og innrømmer det åpent. Finanskrisen har rammet også ham. Så vidt jeg kan forstå har han verken mistet jobben eller huset. Ærlig talt tror jeg ikke han har mistet noe som helst annet enn magemålet og muligens forstanden.

Gjennom familiebedriften har Rieber har slått seg opp på selskinn, shipping og salt. Han har nok litt til maten også. Vi som er på venstresiden blir gjerne beskyldt for å være lettvinte i å dele ut karakteristikken ”de som har mest fra før”, men i dette tilfelle er det hevet over tvil at vi har en meget godt kvalifisert kandidat.

Rieber har 229 millioner i skattbar formue. Og det er problemet. Eller rettere sagt luksusproblemet. For det er vel det de fleste av oss ville regne det som når formuen blir såpass.

Rieber er imidlertid grinete. For formue betyr skatt. Tenk det. En mann som alene sitter på flere hundre millioner må betale skatt av det. Uhørt, i følge NHO-presidenten. Han svinger virkelig hakapiken over Statens griskhet, og forteller den sterke historien om hvordan han så seg nødt til å utbetale 26 millioner i utbytte til aksjonærene i familiebedriften, for at de skulle ha råd til å betale formueskatt. Hvis eierne må ut med slike summer i formueskatt betyr det at de sitter på verdier opp under 2 milliarder kroner! Da har de det ikke så verst etter mine begreper. De samme eierne fikk for øvrig utbytte på 75 millioner rett i lomma i fjor, så de bør klare seg.

Hvis Rieber & Co skulle få slippe unna formueskatten, ville det være en gavepakke til de rikeste. Det er altså et sentralt element i Høyres skattepolitikk.

- Kun 2,5% av skatteyterne har en inntekt på over en million
- Denne eksklusive gruppen betaler i dag halvparten av all formueskatt.
- En tredjedel av all formueskatt betales av de 8000 personen med over 3 millioner i inntekt.
- Staten ville tapt 12 milliarder.

I går var Finn Bergesen ute med mye av det samme, men han hadde i motsetning til Presidenten sin anstendighet nok til å skyve andre foran seg, så det ikke framsto som at han bare var opptatt av å mele sin egen kake. Skal man tro NHO og resten av Høyresiden i norsk politikk, så er det urimelig å beskatte kapital, fordi den skaper arbeidsplasser. For meg er det uforståelig at vaskeekte kapitalister på denne måten forsøker å framstå som idealistiske velgjørere. Det er så enkelt at de har penger, til dels vanvittig mye av dem. Om de investeres i aksjer, andre verdipapirer, valuta eller settes i banken så er hensikten at de skal gi utbytte. Med mindre du er en skikkelig talentløs kapitalist så trenger du ikke mer enn 1,1% utbytte på pengene for at de dekker formueskatten. I fjor var det nok noen som slet med det, men bedrifter som går med mindre enn det i overskudd over lengre tid, har nok ikke livet rett.

Nye tall fra OECD understreker også at Norge ikke har spesielt høy skatt på personinntekter. Det vil nok ikke stoppe Høyre og Frp fra å mase om skattelette herfra og inn i valglokalet. Det ser jeg fram til, for jeg gleder meg til å se hvilke velferdsgoder de vil kutte for å finansiere skattefesten for de rikeste. Eller vil de kanskje bare pøse på med oljepenger, bidra til høyere rente, sterkere krone og rask død over arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor?

VG avslører

- seg selv...

Som utenforstående kan man sikkert undre seg over mediene fra tid til annen. I min jobb skjer det stadig vekk. Det er ikke oppsiktsvekkende at mediene er i stand til å sette dagsorden, men det er fra tid til annen undrer jeg meg over hvordan det foregår.

Et tilfeldig valgt eksempel fra nyere tid: VG kunne 14. april melde at embetsmenn i Finansdepartementet "Skulle kjøpe klimakvoter - LEVDE I LUKSUS". Oppslaget gikk over to sider, under vignetten ”VG avslører”. Førsteinntrykket er ganske dramatisk. Det må i hvert fall ha vært det for de tre tjenestemennene fra departementet som fikk bildet sitt smurt ut over 7 spalter.

Det er to bærende elementer i tittelen – som begge er feil: Det absurde i at disse nøysomme tjenestemennene i vårt kvoteteam skal ha levd et liv i luksus kommer jeg tilbake til, men det alvorligste er at det skapes et inntrykk av at deres arbeid med å skaffe Norge kvoter er mislykket. Norge har avtaler, eller er i ferd med å undertegne avtaler, for om lag en fjerdedel av det behovet vi har.

Avisens feilslutning er at dette ikke er kvoter som er betalt, som vi har i lomma. Selvsagt er det ikke det. Retningslinjene for Norges kvotekjøp som Stortinget har sluttet seg til, innebærer at prosjektene først skal godkjennes av FN (CDM Executive Board.) Våre reiser bidrar til å skaffe Norge avtaler om fremtidig leveranse av kvoter. Selve betalingen for kvotene skjer etter hvert som prosjektene har produsert dokumenterte kvoter, og normalt lenge etter at vi har inngått avtale om å kjøp av kvoter. Det virker som VG mener at våre folk i stedet skulle ha betalt flere milliarder kroner rett over bordet fremfor å vente på kvalitetssikring og godkjenningsprosedyrer i regi av FN. Det ville i så fall vært en virkelig avsløring av en skandale. Da ville pådratt oss stor risiko for å utbetale milliardbeløp på vegne av norske skattebetalere uten å ha den nødvendige kontroll med at pengene faktisk fører til utslippsreduksjoner.
VGs vignett indikerer at avisen har avslørt noe ureglementert eller kanskje til og med ulovlig. Det har de ikke. Avisen ba for en tid tilbake om innsyn i reiseregningene til teamet som har i oppgave å skaffe Norge de klimakvoter. Av de 100 som ble gjennomgått var det to tilfeller hvor døgnprisen på hotellet oversteg det som er reglementert. I begge tilfellene betalte medarbeideren selv mellomlegget. At det ene tilfelle var Hotell Bondeheimen i Oslo fant ikke VG en gang grunn til å nevne, for det passet dårlig med bildet man forsøkte å skape av et liv i luksus.

De som har fått oppgaven med å skaffe Norge de nødvendige klimakvotene har et meget krevende og viktig arbeid. Som hovedregel reiser de på rimelig vis og bor beskjedent. Og reisene skjer innenfor rammene av statlig reiseregulativ, og underlegges streng kostnadskontroll. Overnatting på dyre hotell har skjedd når våre folk deltar på konferanser og møter som holdes på det aktuelle hotellet eller av logistiske grunner. I dialogen med VG i forkant av artikkelen er dette blir grundig dokumentert. Et eksempel er at VG trekker fram Taj Mahal Hotell i New Delhi, men unnlater å nevne at Finansdepartementet medarbeidere bodde der fordi de var i statsministerens delegasjon på hans offisielle besøk vinteren 2008.

Politikere, og offentlig virksomhet skal tåle medienes søkelys, og jeg sette pris på journalister som har evnen til å grave fram misbruk av makt eller penger. Jeg setter likevel spørsmålstegn ved om mediene i slike tilfeller som dette, fyller sin samfunnsoppgave, eller om det er sensasjonsjaget som driver aviser og journalister. Jeg synes VG først og fremst avslører seg selv og sine motiver i denne saken. Og jeg mener det er grunn til å etterlyse en mer åpen debatt om dette i mediene selv. Det må da være noen andre der ute som reagerer på at helt vanlige hardt arbeidende tjenestemenn på statslønn, urettmessig henges ut i landets største avis?

Roger

Slik ble finanskrisen til

Hvis du har lurt på hvordan i all verden finanskrisen ble til, og du har ti minutter til å finne ut av det, er dette et godt utgangspunkt.

Roger

Mer etikk takk!

5 år etter at de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond- utland ble innført, har Finansdepartementet oppsummert erfaringene med disse. Det har vært en bred bred høringsprosess. Dommen over det arbeidet som er gjort så langt er at vi har bestått. Det er ikke dermed sagt at vi ikke kan bli bedre, og Kristin Halvorsen varsler i dag flere positive endringer. Etikkarbeidet skjerpes ytterligere, og miljøprofilen skal styrkes, blant annet ved å opprette et eget program for investeringer i klimavennlig energi.

De fleste vet at selskaper som driver grovt uetisk aktivitet er utelukket fra fondet, og at Etikkrådet anbefaler uttrekk av selskaper der vi risikerer å medvirke til dette. I tillegg driver vi med aktiv eierskapsutøvelse på noen prioriterte områder, særlig barnearbeid.

Store fond over hele verden merker seg Etikkrådets grundige anbefalinger og følger våre uttrekk. Vårt pensjonsfond er av de største i verden, og gjennom den måten vi driver det på - med det etiske regelverket – så gjør vi en forskjell. I en høyesterettsdom høsten 2007 ble det britiske gruveselskapet Vedanta nektet konsesjon til å bygge en gruve i India. Fondets avgjørelse om å trekke seg ut av selskapet ble sitert som en av årsakene til dette.

I dag er det bare Frp som er motstander av at vi skal ta etiske hensyn i våre investeringer, men når SV tok til orde for dette 1999 men ble vi stående alene. Forslaget ble karakterisert som urealistisk. Særlig høyresiden harselerte med ideen om å kombinere og etikk og butikk på denne måten.

Graver-utvalget som leverte sin utredning i 2003, viste at det var mulig, og la grunnlaget for hvordan det skulle gjøres. Hele veien siden har vi høstet erfaringer og forbedret måte vi ivaretar de etiske hensynene. I dag tar vi nye skritt

I tillegg til dagens kriterier, mener vi at også selskaper som produserer tobakk skal utelukkes. Tobakk er et produkt som ved forutsatt bruk fører til stor risiko for helseskade og for tidlig død, og vi ønsker ikke lenger å være involvert i denne typen virksomhet.

Det blir også stilt nye krav til Norges Banks eierskapsutøvelse. Hensyn til god selskapsstyring, og miljømessige og sosiale forhold skal integreres i forvaltningen av hele fondet.. Norges Bank har fått velfortjent skryt for sitt arbeid med barnearbeid. Vi vil be Norges Bank om å utvide denne virksomheten til også å omfatte selskapers klimastrategier og om selskapers rapportering og åpenhet om betalingsstrømmer. Det sistnevnte kan være med å motvirke at økonomisk kriminalitet skjules ved hjelp av såkalte skatteparadiser.

Klimautfordringen har fått spesielt stor plass i høringsrunden. Det er bra. Klimaendringene er den største utfordringen i vår tid, det må reflekteres i forvaltningen av fondet, og vi setter det på agendaen. Derfor etableres et miljøprogram for investeringer i klimavennlig energi, energieffektivisering, karbonfangst og lagring, vannteknologi og håndtering av avfall og forurensning.

Det er kanskje ikke politisk korrekt å være stolt over å være norsk, men i dag klarer jeg ikke la være ;-)

God helg!

Roger

Jøss! Jeg blogger!

Med utviklingen av de nye sosiale, og mindre sosiale mediene, så er vi vel kommet dit at jeg kan si:

Jeg blogger - dermed er jeg...

Nå får tiden vise hvor mye som tyter ut her, men jeg har i hvert fall gått til det skritt å åpne kanalen.

Vi hørs!

Roger